Ønsker du å kvitte deg med gjeld raskt og effektivt? Det viktigste er å redusere rente- og gebyrkostnadene du har i dag. For de fleste innebærer dette at de samler alle lån og kreditter i en refinansiering.
Da blir totalkostnadene lavere, og du har mer til overs som også kan brukes til avdrag. Deretter gjelder det å fokusere på selve nedbetalingen av gjelden.
Her får 10 tips som tar deg steg for seg gjennom prosessen som må til for å bli gjeldfri.
TIPS #1 – Få oversikt over gjelden
Det første steget når du skal kvitte deg med gjeld er å få full oversikt over alle kreditorer og over de øvrige faste utgiftene dine. Sett opp en liste i et regneark eller på papir.
Dette må du ta med:
- Alle lån, kredittkortgjeld og eventuelle avbetalingsavtaler.
- Summen du skylder til hver kreditor.
- Gjenstående nedbetalingstid.
- Terminbeløpet du betaler.
- Kostnadene på gjelden (effektive renter).
Dette siste punktet om kostnadene er viktig. Når du skal kvitte deg med gjeld er det om å gjøre å betale mest der det er dyrest å ha gjeld.
En prioritert liste kan dermed se noe slikt ut der den dyreste gjelden står øverst:
Sum | Nedbetalingstid | Terminbeløp | Effektive renter | |
---|---|---|---|---|
Smålån | 10 000 | 1 år | 30 kr | 41% |
Kredittkort | 50 000 | 3 år | 30 kr | 26% |
Avbetaling | 40 000 | 2 år | 35 kr | 21% |
Forbrukslån | 110 000 | 5 år | 30 kr | 13% |
TIPS #2 – Refinansier alle smålån, kredittkortgjeld og avbetalingsavtaler
Å samle lån og kreditter er snarveien til å kvitte deg med gjeld. Når du refinansierer vil du vanligvis få langt lavere rente-og gebyrkostnader, noe som igjen gjør det enklere å betale ned på selve gjelden.
Derfor sparer du på å samle kredittgjeld
Jo mer gjeld du samler desto mer sparer du. Dersom gjelden kommer fra små forbrukslån, kredittkort eller kjøp på avbetaling vil besparelsene kunne bli særdeles store.
Årsaken er de betydelige forskjellene i renter. Dette ser vi om vi sammenligner betingelsene vi vanligvis får på ulike lån og kreditter.
- Avbetaling – Kjøper du for eksempel møbler eller hvitevarer på avbetaling er de effektive rentene ofte over 30%.
- Kredittkort – Har du gjeld til et kredittkortselskap er de effektive rentene rundt 20% på de billigste kortene, og gjerne godt over 30% på de dyreste.
- Mikrolån – De dyreste lånene uten sikkerhet er såkalt mikrolån. De effektive rentene der er som regel fra 60% og oppover.
- Små forbrukslån – Har du et eller flere smålån betaler du sannsynligvis effektive renter på minst 25%, og ofte en god del høyere.
Du vil også spare noen kroner på at du får færre månedlige termingebyr å betale. Summen kommer an på antallet lån og kreditter du innfridde, og hva størrelsen på gebyrene er.
Rentene du får på et samlelån uten sikkerhet
Så godt som samtlige banker som tilbyr store lån til refinansiering uten sikkerhet har omtrent 7% til 8% som de laveste effektive rentene.
Disse bankene beregner også rentetilbudene på individuelt grunnlag. Det vil si at dersom kredittscoren din er høy, og du dermed anses som meget kredittverdig, vil du kunne få lave renter. Er kredittscoren lav vil rentene bli høyere. Lånesummen vil også bety en del.
Viktig å tenke på når du bruker låneagent
- Låneagenter tar seg ikke betalt fra deg som søker om lånet. Alle søknader er uforpliktende, og eventuelle tilbud fra bankene er normalt gyldige i inntil 30 dager.
- Søknadsprosedyren er nesten den samme når du søker om et lån til refinansiering. Den eneste forskjellen er at du oppgir navnet på kreditorene for den gjelden som skal innfris, samt summene det er snakk om. Banken som du da får samlelån fra vil innfri gjelden på dine vegne.
- Du vil motta alle tilbudene like raskt som om du søker direkte til hver enkelt bank. Noen banker gir deg svar innen noen minutter mens andre kan bruke noen timer.
TIPS #3 – Sett opp et budsjett
Etter at du har refinansiert gjelden kan det være smart å oppdatere listen du lagde i første tips i artikkelen.
Deretter setter du opp et enkelt budsjett over alle utgiftene du nå har. Mange sparebanker har budsjettverktøy i nettbanken som er enkle å bruke.
Få med alle faste utgifter, slik som husleie, strøm, telefoni, forsikring, og eventuelle lån du nå sitter igjen med. Ta også med et realistisk overslag på hva du trenger til mat, fritid, klær, uteliv, og så videre.
Det nye budsjettet vil være et nyttig utgangspunkt for de neste tipsene. De dreier seg om hvordan du kan kvitte deg med gjeld enda raskere.
TIPS #4 – Betal raskere ned på lånet
Når du har refinansiert smålån og kredittgjeld vil du normalt ha betydelig lavere månedlige lånekostnader.
Dette avhenger selvsagt av både kostnadene på gjelden som refinansieres, og betingelsene på det nye lånet. Uansett vil du sannsynligvis ha mer å rutte med etter lønning.
Dersom du ikke har andre viktige utgifter som må prioriteres bør du vurdere å betale raskt ned på det nye samlelånet ditt. Du står nemlig helt fritt til å øke avdragene akkurat når det passer deg. Banken kan aldri kreve noe annet enn allerede påløpte renter og gebyrer.
Når du betaler inn ekstra avdrag
På grunn av renters rente-effekten vil alle ytterligere avdrag gi en fin besparelse til slutt. Vær imidlertid oppmerksom på at du mister noe av effekten dersom du ikke justerer nedbetalingstiden i forhold til de økte innbetalingene.
Dette kan du gjøre på to måter:
- Det enkleste er å kontakte banken og be de korte ned nedbetalingstiden, med avdrag på den størrelsen du mener du klarer. Dette blir da en permanent løsning, med mindre du endrer ytterligere på et senere tidspunkt.
- Du kan også betale ekstra inn de månedene du klarer det. I så fall bør du kontakte banken på forhånd og opplyse om dette. Be de samtidig om å korte ned den gjenstående nedbetalingstiden i samsvar med det ekstra avdraget du betaler.
- Du sparer alltid på å betale ekstra avdrag, men besparelsen blir lavere dersom nedbetalingstiden ikke reduseres.
TIPS #5 – Frigjør midler til ekstra avdrag
Dersom du ha boliglån eller studielån fra før kan det være en god idé å søke om avdragsfritak i en periode. De pengene du da får til overs bruker du til å betale raskere ned på samlelånet.
Dette bør du tenke igjennom før du ber om avdragsfritak på et lån:
- Vær påpasselig med å bruke de frigitte midlene slik du faktisk hadde tenkt. Brukes de på noe annet enn ekstra avdrag vil du tape penger.
- Husk at når du har avdragsfritak på studielån eller boliglån vil dette bety at rentene løper lenger på disse lånene. Dermed mister du noe av effekten i det du sparte ved å øke avdragene på det dyreste lånet.
- Du kan kompensere for dette ved å senere korte ned på lånetiden på boliglånet eller studielånet, eller betale større avdrag en periode. Du kan som regel selv endre lånetiden i nettbanken, så lenge det er snakk om å korte den ned.
- Husk at det er bedre å ha avdragsfritak en periode på et studielån enn på et boliglån.
TIPS #6 – Viktig å prioritere rett
Dersom du har mange smålån og kreditter på en til sammen høy sum er det ikke sikkert du får et tilstrekkelig stort samlelån. Et usikret lån kan maksimalt være på 500 000 kroner i de fleste bankene. Summen du får låne vil uansett være gjenstand for en totalvurdering som foretas av banken.
Blir du tvunget til å prioritere bør du alltid velge å innfri den dyreste gjelden først. Se på de effektive rentene for hvert lån eller kreditt, og velg ut ifra dette.
Vanligvis vil en kostnadsrangering se slik ut:
- Mikrolån – Dersom du har tatt opp et mikrolån på inntil 20 000 kroner er nok dette den dyreste gjelden din. De effektive rentene er gjerne på over 50%.
- Smålån – Små forbrukslån er ofte dyre, og kan ha effektive renter på rundt 35%.
- Avbetaling – Kostnadene på avbetalingsordninger varierer ganske kraftig, men det er ikke uvanlig at de effektive rentene er rundt 30%.
- Kredittkort – Noen kredittkort kan ha effektive renter på over 30%, men et sted rundt 25% er mer vanlig.
- Store forbrukslån – Et forbrukslån på over 100 000 kroner kan anses som stort. Rentene her er betydelig lavere enn det du ser ovenfor, men likevel høyere enn på sikrede lån. Effektive renter rundt 13% til 15% er vanlig.
TIPS #7 – Dropp bank- og fondssparing
Å spare eller investere i fond er ikke nødvendigvis lurt dersom du samtidig har gjeld du vil bli kvitt. I mange tilfeller er det bedre å bruke oppsparte midler på å betale avdrag, men du bør foreta en grundig vurdering først.
Å bestemme seg for å bruke sparepengene til avdragsbetaling er kanskje det enkleste. Med dagens innskuddsrenter er det sannsynligvis et tapsprosjekt å ha penger stående på en innskuddskonto. Den generelle prisstigningen er som regel høyere enn rentene, og derfor blir pengene som står på konto mindre verdt ettersom tiden går.
Husk likevel at BSU-kontoen bør få stå urørt. Du bør også vurdere å ha en buffer på konto i tilfelle du får uforutsette utgifter.
Om du sparer i fond kan naturligvis dette gi en bedre avkastning enn det du taper på rentene du betaler på lånene dine. Men, investeringer i verdipapirer medfører også en risiko for tap.
Den risikoen har du ikke når du betaler ned gjeld. Vurder å redusere eller stoppe fondsinvesteringer til du har nedbetalt de dyreste lånene dine. Det vil sannsynligvis lønne seg.
TIPS #8 – Kutt ned på forbruket
Når målet ditt er å kvitte deg med gjeld raskest mulig vil det naturligvis være smart å også kutte ned på forbruket.
Det du sparer derfra bør du selvsagt bruke til å betale ned på gjelden.
Ta en gjennomgang av hva du bruker penger på, og lag en oversikt over hvilke summer det er snakk om. Bruk gjerne kontoutskriften din.
Den gir som regel god oversikt over hvor pengene dine havner.
Dette bruker vi mest penger på
Den gjennomsnittlige norske husholdningen bruker mest penger på bolig (rundt 20% av inntektene), deretter kommer transport (rundt 15%), mat og andre dagligvarer (rundt 12%) og sekkeposten fritid (rundt 10%).
Noen spareforslag:
- Bolig – Det kan være en god del penger å spare på boutgiftene. Har du boliglån kan du forsøke å forhandle deg til bedre rentebetingelser. Leier du bolig kan du vurdere å finne noen å dele utgiftene med, for eksempel ved å bo i kollektiv. Du kan i alle tilfeller sannsynligvis kutte strømkostnadene. Sjekk også om forsikringene dine koster for mye.
- Transport – Dersom du eier bil og strengt tatt ikke har behov for den kan du vurdere å selge kjøretøyet. Det koster mye å ha bil. Bruker du kollektivtransport til og fra jobb, kan du vurdere å ta beina fatt i stedet.
- Mat – Mange av oss bruker alt for mye penger på mat fordi vi handler på feil sted og alt for ofte. Planlegg innkjøpene og foreta de for eksempel kun én gang i uken. Kjøp mat der det er rimelig, og unngå kiosker og bensinstasjoner.
- Fritid – Sekkeposten fritid inkluderer blant annet trening. Mange bruker mye penger på helsestudio og treningsutstyr. Tren heller i naturen sammen med venner, så sparer du noen tusen kroner i året.
Det er naturligvis forskjeller på folk når det gjelder forbruk. Er du ung og glad i utelivet har du sannsynligvis et stort sparepotensiale på den fronten. Bruker du tobakk kan du spare ganske mange tusen på å slutte. Ta også en gjennomgang av abonnementene dine på TV-, mobil- og internettjenester.
TIPS #9 – Skaff deg ekstra inntekter
Hvis du er riktig motivert til å kvitte deg med gjeld kan du prøve å øke inntektene dine. Bruk de ekstra midlene til å betale ned enda raskere på samlelånet. Det skal ikke så mye til før det begynner å monne.
Tjener du 1 000 kroner mer netto per måned, og bruker pengene på avdrag, vil dette redusere hovedstolen på lånet ditt med 12 000 kroner i løpet av et år. Som gevinst sparer du da en pen sum ved at du unngår fremtidige rentekostnader.
Det kan også være andre muligheter til å skaffe litt penger. Her er noen forslag:
- Lønnsforhøyelse – Er arbeidsgiveren din fornøyd med innsatsen på jobben? Kanskje er hun eller han villige til å gi deg en lønnsforhøyelse.
- Overtid – Har du en arbeidsgiver som gir deg muligheten til å jobbe overtid, eller kan du ta ekstravakter for eksempel i helgene?
- Ekstrajobb – Har du muligheten til å ta en ekstrajobb noe sted?
- Hobbyinntekt – Har du en hobby du kan tjene penger på?
- Utleie – Har du et rom i huset eller leiligheten du kan leie ut? Hva med AirBnB? Eier du en hytte som kan leies ut? Har du bil eller båt du kan leie ut?
- Selg noe – Eier du objekter som du ikke bruker? Ta en runde i kjellerboden og i skapene dine.
TIPS #10 – Unngå nye lån og kreditter
Det er naturligvis viktig å ikke ta opp nye lån og kreditter når målet ditt er å bli gjeldfri. Unngå fristelsen, selv om du skulle havne i en pengeknipe. Pass spesielt på at du ikke låner for å betale for forbruk som du kan klare deg uten.
Det finnes likevel et unntak. Om noen måneder kan det lønne seg å refinansiere det samlelånet du nå er i ferd med å skaffe deg.
Dette fordi betingelsene du får i dag ikke trenger være like gode som de du kanskje får når gjelden din er redusert, og økonomien mer oversiktlig.
At du samler gjelden din kan nemlig innvirke på kredittscoren din. Blir scoren bedre, vil også rentebetingelsene bankene tilbyr kunne bli bedre.
Oppsummering av hvordan bli kvitt gjeld
- Det første du bør gjøre når du skal kvitte deg med gjeld er å få oversikt over alle lån og kreditter du har, samt øvrige faste utgifter. Deretter bør du vurdere å samle gjelden i en refinansiering. Dette fordi et større lån nesten alltid gir deg lavere renteutgifter totalt sett.
- Du kan refinansiere både med og uten sikkerhet. Uten sikkerhet betyr i praksis at du tar opp et forbrukslån som du bruker til å innfri gjelden med. Potensielt kan effektiv rente komme helt ned i rundt 7%, avhengig av din kredittscore og lånesum. Disse lånene vil nesten alltid være billigere enn gjeld fra kredittkort, avbetalingsordninger og smålån. Det kan også lønne seg å refinansiere selv om du kun har ett enkelt lån. Målet er i alle tilfeller å redusere både antallet kreditorer og totalkostnadene.
- Du vil bli kvitt gjelden enda raskere dersom betaler større avdrag. Det gjør du ved å velge kortest mulig nedbetalingstid. Du kan også foreta ekstraordinære avdragsbetalinger helt kostnadsfritt i perioder der du har god råd. På sikt vil det alltid lønne seg. Vurder alle mulighetene dine for å fri mer penger som du kan bruke til å betale mer i avdrag.